Hvilken boligform kjøper du?

Har du funnet drømmeboligen, men lurer på hva du egentlig kjøper? Få hjelp til å forstå hva du binder deg til med denne lille guiden til de ulike eierformene.

Gjesteskribent: Roger Mostervik Rones

Boligannonsene er krydret med ulike begreper som kan være vanskelige å forstå. Det viktigste å ha kontroll på før du sier ja til å kjøpe boligen er kanskje hva du faktisk kjøper.

Eierformene er mange, og forskjellene er små, så her får du en introduksjon til ulike eierformer og forskjellene mellom dem.

Roger Mostervik Rones Avdelingsleder EiendomsMegler 1 Valentinlyst

Roger Mostervik Rones Avdelingsleder EiendomsMegler 1 Valentinlyst

Selveier
Ordet «selveier» går igjen i boligannonsene. Det er kanskje ikke så rart, når en selveierbolig både kan være en leilighet, rekkehus, tomannsbolig eller enebolig.

Som navnet tilsier, betyr en selveierbolig at du eier hele boligen selv, og du har friheten til å kjøpe, selge, leie ut eller ta opp lån på boligen som du vil. Dette innebærer også at du har ansvaret selv, og at vedlikehold og kommunale avgifter havner på din regning. Kjøper du en selveierbolig må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Den forrige eieren har også hatt friheten til å gjøre hva han eller hun vil med boligen, og det kan være skummelt. Ved tinglysing får du sjekket at det ikke er heftelser på boligen når du kjøper den. Selges boligen gjennom eiendomsmegler, sørger megleren for at boligen overføres fri for panteheftelser.

Eierseksjon
En annen variant av selveierbolig er en eierseksjon, som gjelder sameide leiligheter eller rekkehus.

Kjøper du en eierseksjon blir du gitt en andel av sameiet.

Før du kjøper bør du sette deg inn i sameiets fellesutgifter, regnskap, budsjett, vedtekter og husordensregler. Fellesutgiftene blir ofte fordelt på hvor stor andel du eier, og du forplikter deg til å betale.

Festet tomt
Noen ganger hører du også om festet tomt, eller tomtefeste. Dette er stort sett den samme eierformen som selveierbolig. Forskjellen er at du eier huset, men bare har leierett på tomta – og betaler en årlig festeavgift.

Borettslag / Andelsbolig
Borettslag, andel, andelsbolig eller andelsleilighet – kjært barn har mange navn.

Navnevariantene kommer av at leiligheten er eid av et borettslag, og at du kjøper en andel som gir deg rett til å bo i den.I tillegg til leiligheten får du en andel av fellesgjelden med på kjøpet, så sjekk hvordan ting ser ut i pengeskrinet! Be om å få se regnskap, budsjett, vedtekter og husordensregler før du kjøper. Totalprisen for boligen er kjøpesummen pluss fellesgjeld.

Du slipper å betale dokumentavgift når du kjøper, men du betaler istedenfor et registreringsgebyr for registrering i Borettsregisteret.

Når du eier en andelsbolig må du betale fellesutgifter – som dekker driftsutgiftene til borettslaget – i tillegg til renter og avdrag av fellesgjelden. Du får også trekke fra rentekostnadene på skatten.

Aksjebolig
En aksjebolig er i prinsippet det samme som en andelsbolig, men andelen er blitt en aksje og borettslaget et boligaksjeselskap.

Bortsett fra denne forskjellen kan du følge samme oppskrift som når du kjøper andelsbolig.

Obligasjonsbolig
Obligasjonsbolig er ikke en eierform, men sniker seg fortsatt en sjelden gang inn blant boligkjøpsannonsene.

På samme måte som ved boligkjøp betaler du eieren en sum når du overtar en obligasjonsbolig, men denne summen er kun et lån fra deg til selger, som gir deg en leiekontrakt så lenge det løper. Navnet obligasjonsleilighet kommer av at man som oftest setter en tinglyst obligasjon som sikkerhet for lånet.

Vær forsiktig ved kjøp av obligasjonsleilighet. Du har ikke rett på å få tilbake mer enn innskuddsbeløpet ditt når du skal flytte, og går derfor glipp av verdiøkningen.

God boligjakt og god førjulstid!