Voksne mannfolk, gå og sjekk dere!

Blå sløyfe:
– Jeg overlevde prostatakreften, og det er det mange flere som kan dersom vi får større fokus på sykdommen, sier Odd Storsæter i Prostatakreftforeningen i Sør-Trøndelag.

Blå sløyfe-aksjon i november

I august 2011 fikk Odd Storsæter (69), den brutale beskjeden som ingen menn noensinne ønsker å høre – han hadde utviklet ondartet prostatatkreft.

Av: Jan-Are Hansen
Rosa sløyfe-aksjonen, som setter fokus på brystkreft hos kvinner, bør være velkjent for de aller fleste.
Men hva med menn? Gjennom Blå sløyfe-aksjonen nå i november, vil Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen rette søkelyset på den kreftformen som rammer flest menn i Norge hvert år, nemlig prostatakreft.
– 5000 mannfolk får diagnosen hvert år. 1000 av disse dør, forklarer Storsæter som sitter i Prostata­kreftforeningen i Sør-Trøndelag.
– Høye tall.
– Absolutt. Jeg overlevde kreften, og det er det mange flere som kan dersom vi får større fokus på sykdommen. Blå Sløyfe er et kjempeviktig steg i riktig retning, sier han til Bydelsavisa Strinda.

Leste du: Asgeir Borgermoen har oppleved kreft i nær familie – nå vil han hjelpe andre

Føler seg hjelpeløs
I likhet med mange andre menn som har kommet litt opp i årene, merket Storsæter at han måtte urinere oftere. Om natten ble det gjerne både to og tre turer på toalettet. Strålen var heller ikke mye å skryte av.
– Jeg tenkte at det var alderen som begynte å gjøre seg bemerket, forteller han.
Et legebesøk i juli 2011 avslørte imidlertid at ikke alt var som det skulle være. Ventetiden før prøveresultatene kom tilbake var temmelig tøff.
– Det var de lengste seks ukene i mitt liv. Jeg og samboeren min var på cruise den sommeren. Det var ikke den beste ferien jeg har hatt, for å si det sånn. Det var mange tanker som surret rundt i hodet, sier Storsæter, som selv er utdannet lege, og har jobbet med rus og psykiatri i over 40 år før han pensjonerte seg for noen år tilbake.
– For en medisiner er det vrient å sitte på den andre siden av bordet?
Storsæter smiler.
– Det kan du godt si. Man føler seg litt passiv og hjelpeløs i en sånn situasjon, innrømmer han.

Rammer ulikt
Bare noen uker etter at han fått diagnosen ble han rullet inn på operasjonsstua ved St.Olavs hospital. Prostatakjertel og en del omliggende vev ble fjernet. To dager senere ble han skrevet ut.
– Det gikk kjapt?
– Ja. Forløpet fra diagnose til operasjon og restituering har forandret seg radikalt på bare få år. Tidligere var det en tungrodd prosess. I dag er den svært effektiv og strømlinjeformet. Det er også viktig å nevne at før var operasjonen et omfattende inngrep. Nå gjennomføres det vanligvis ved kikkehullskirurgi, påpeker han.
Prostatakreft er imidlertid ikke en krefttype som rammer alle menn likt. For noen utvikler seg den svært sakte over mange år. For andre er kreften ekstremt aggressiv og kan spre seg til kringliggende organer.
– Dess tidligere man oppdager kreften, jo bedre er sjansene for å overvinne den. 80 prosent av alle menn som får diagnosen lever fortsatt etter fem år. Sånn sett er overlevelsesgraden god.
– Blå sløyfe-aksjonen kan øke denne graden ytterligere?
– Absolutt.

Tidligere var det en tungrodd prosess. I dag er den svært effektiv og strømlinjeformet. Det er også viktig å nevne at før var operasjonen et omfattende inngrep. Nå gjennomføres det vanligvis ved kikkehullskirurgi.

Bleier
Storsæter er ikke fremmed for bruke galgenhumor når han prater om sykdomsforløpet sitt.
– I tiden etter operasjonen var det bleier som gjaldt. Urinlekkasje var et stort problem. Det er godt over 60 år siden jeg sluttet å gå i bleier, og nå begynte jeg på en ny runde. Jeg pleide å si til venner at jeg gikk i barndommen igjen, ler han.
Storsæter har siden operasjonen gått til jevnlig rutinesjekk for å undersøke om kreften har kommet tilbake.
– Alle prøvene har vært gode. Kirurgene fikk fjernet alt kreft­vevet i første forsøk, sier han til Bydelsavisa Strinda.
– Oppfølgingen etter inngrepet har vært godt?
– Ja, det vil jeg si. Som jeg nevnte litt tidligere så har hele prosessen – både hva angår selve operasjonen og tiden før og etter – blitt langt mer forutsigbar og lettere å navigere i. Det er voldsomt positivt, understreker han.

Tre dør hver dag
I 2012, ett år etter egen operasjon, fikk broren til Storsæter samme diagnose også.
– Er genetikk en faktor?
– Det er sammensatt. Det finnes ingen fasitsvar på hvorfor noen utvikler prostatakreft og andre ikke. Alder, arv, hormoner, miljø og livsstil er komponenter. Hvis det er mange med prostatakreft i familien, er det viktig å teste seg.
– Og tilfeldigheter, eller uflaks om du vil?
– Ja. Prostatkreft rammer bredt i den mannlige befolkningen. Hver dag mister vi tre menn til prostatakreft, og det er et tall vi vil kjempe for å få ned.
– Det viktig å ha noen å snakke med når man står midt oppi det?
– Definitivt. Jeg pratet mye med en venn som var operert i Sør-Norge før meg. Min bror snakket med meg. Jeg kan også anbefale Prostataforeningens kontakttelefon og Vardesenteret ved St. Olavs Hospital, avslutter han.