Språkkafé for kvinner: Menn ingen adgang

Kvinners språkkafé i Lademoen kirke er en arena der utenlandske kvinner kan øve på norsk­kunnskapene i trygge, sosiale omgivelser.

Siden oppstarten i 2015 har Kvinners språkkafé i Lademoen kirke blitt et svært viktig møtested for utenlandske kvinner som vil øve norsk.

Av Jan-Are Hansen
Inne i kirkerommet til Lademoen kirke er det lave skuldre og ivrig prat. Hver mandag treffes nasjonaliteter fra hele kloden til en pust i bakken fra en hverdag som kan være utfordrende når språkkunnskapene er i startgropa.
– Vanligvis har ikke menn adgang, men vi gjør et lite unntak for pressen i dag, smiler diakon Sissel Håve Smørvik og inviterer inn.

Ikke komfortable
Opprinnelig ble språkafeén startet i 2013. Da var den åpen for både menn og kvinner samtidig, og ikke kjønnsdelt som i dag.
– Majoriteten av de som kom i begynnelsen var menn. Vi fant etter hvert ut at mange av kvinnene ikke følte seg komfortable i en slik setting. Menn snakker gjerne litt høyere og bredere. Tar mer plass, rett og slett, forklarer Håve Smørvik.
– Det er kulturelle koder vi i Trondheim ikke er så vant med?
– Akkurat. For oss er det veldig viktig at de som kommer hit føler seg trygge. Uten trygghet i bunn blir det vanskelig å lære seg et nytt, og for mange vrient språk, sier hun til Bydelsavisa Strinda.
Språkafeén for kvinner er åpen hver mandag fra klokken 11:30 til 12:30. På kvelden er det åpen kafé for begge kjønn.
– Hvordan er oppmøtet?
– Det varierer, men det kommer vanligvis omlag 10-20 kvinner hver mandag. Mange er gjengangere, forteller diakonen.
Ved inngangen er stoler ryddet vekk til fordel for en lekering for de minste.
– Å ta med barn er slett ingen hindring, smiler hun.

Trøndersk dialekt
– Norsk språk er litt vanskelig, men veldig spennende å lære også, påpeker Asma som kom sammen med mann og barn fra Iran for omlag halvannet år siden. Norskkunnskapene sitter imidlertid godt.
– Jeg synes du snakker veldig bra norsk.
– Tusen takk for det, smiler den unge iranske kvinnen.
Silvia fra Italia har vært i Norge i bare fire måneder, men også hos henne sitter norskferdighetene imponerende godt.
– Norsk og italiensk er veldig forskjellige språk, men det begynner å komme seg, ler hun.
Tyske Julia har kun vært her i Trondheim i knappe tre måneder.
– Jeg har en liten fordel fordi tysk og norsk ikke er så veldig annerledes, forklarer hun.
Veteranen rundt bordet er Kamakshi, som kom til Norge fra India for litt over fem år siden.
– For de som er helt ferske, er nok den trønderske dialekten en utfordring, smiler hun.
– Er jeg litt brei i målet?
Latteren sitter løst i kirkerommet. Et lite hint om at bokmål er foretrukket. Enn så lenge.

Vil jobbe i Norge
For de fire er det å tilegne seg gode norske språkkunnskaper noe langt viktigere enn kun å småp­rate i hverdagen. Alle har tunge utdannelser fra hjemlandet. Faglig bakgrunn de håper å få anvende i Norge i framtiden.
– Jeg er utdannet lege, sier Asma.
– Advokat, forklarer Silvia.
– Biokjemiker, sier Julia.
– Mikrobiolog, avrunder Kamakshi.
Selv om alle har kompetanse som er etterspurt i Norge, må de forsere flere hinder.
– Norsk språk må sitte godt. Hvis ikke blir det vanskelig. Sånn er det bare, sier Kamakshi.
Å få godkjent den formelle kompetansen sin i Norge, er en annen stor utfordring.
– Reglene er veldig strenge, sier Asma.
Silvia og Julia er enige.
– Men vi er optimister, legger de til.

Stort spekter
Uten frivillige hadde imidlertid ikke språkkafeen vært mulig. Elisabeth Mjaavatn er en av de som har vært med helt fra starten.
– Det er et fantastisk spennende og givende tilbud å få være en del av, smiler den pensjonerte læreren.
Hun understreker samtidig at slett ikke alle kvinnene som kommer til språkkafeén er like ressurssterke som de fire rundt bordet.
– Mange har lite eller ingen utdannelse. Noen er analfabeter. Spekteret er voldsomt stort, sier hun til Bydelsavisa Strinda.
– En del har sikkert større utfordringer enn bare språket også?
– Ja, helt klart. Dette er et sted for å øve og lære norsk, men også et lite pusterom der kvinner kan være sammen med andre kvinner i lag. Utveksle erfaringer og opplevelser.
– Løsne på hijbaen?
Mjaavatn smiler.
– Noen gjør det også. Og det er helt trygt, understreker hun.

«Smaken av våre hjemland» er utgitt av Kvinners språkkafé, og er et resultatet av et samarbeid mellom kvinner fra mer enn 20 land.

Verdensmat
– Denne er vi skikkelig stolt av, sier diakon Sissel Håve Smørvik og viser fram boka «Smaken av våre hjemland» som er utgitt av Kvinners språkkafé. Den er resultatet av et samarbeid mellom kvinner fra mer enn 20 land som nå bor i Norge.
– Boka inneholder mer enn 80 oppskrifter, forklarer hun.
– Det er mer enn ei vanlig kokebok. Det er en reise i verdensmat. Et kjempespennende prosjekt som engasjerte kvinnene skikkelig, legger Mjaavatn til.
– Og en annerledes måte å lære norsk på også?
– Det er det ingen tvil om, avslutter hun.