Vil ha varmesentral på Ranheim

Fabrikksjef Jean Francois Larosa og salgsleder Kyrre Auran ved Ranheim Paper & Board foran den ikoniske fabrikkmaskoten – isbjørnen.

Fabrikksjef Jean Francois Larosa og salgsleder Kyrre Auran ved Ranheim Paper & Board foran den ikoniske fabrikkmaskoten – isbjørnen.

RANHEIM: Ranheim Paper & Board vil etablere egen varmesentral på området for å sikre forutsigbar energipris.

Av Jan-Are Hansen

Det vil være svært viktig for oss slik at konkurranseevnen ikke svekkes, sier salgsleder Kyrre Auran. Fabrikken har allerede søkt Enova om økonomisk støtte.

Et stort pluss
En andel på cirka 8-10 prosent av returpapiret som fabrikken bruker i produksjonen er såkalt reject, det vil si plastposer, tape og lignende. Dette skilles ut i prosessen og er et godt brensel som kan gjenvinnes til energi sammen med fast virke.

– I dag så må vi frakte dette bort til eksterne anlegg, noe som er lite hensiktsmessig med tanke på miljøet. Dyrt er det også for en konkurranseutsatt næring som oss. Energien vi kan utnytte fra et eget forbrenningsanlegg vil være et betydelig produksjonsøkonomisk fortrinn, forteller han.

Presset på pris er nemlig stort.

– Vi merker det kanskje spesielt fra Sentral-Europa, legger han til.

Fabrikken omsatte for 600 millioner kroner i 2015 og sysselsetter i dag 190 personer, inkludert 15 lærlinger.

Vil ha tog
Dersom du har kjørt E6 østover i det siste har du kanskje lagt merke til at skiltet med Peterson Packaging og elefantlogoen har forsvunnet fra papirfabrikken. Ranheim Paper & Board er det nye navnet på hjørnesteinsbedriften.

Fabrikken på Ranheim har i dag to toglinjer knyttet opp mot jernbanenettet. Disse har imidlertid ikke vært i bruk siden 2006 av tekniske årsaker. Det har Auran og resten av ledelsen lyst til endre på.

– Totalt så går det 270 000 tonn varer inn og ut hvert år. Det tilsvarer omlag 13 000 trailerlass. Ikke særlig bra med tanke på nærmiljøet her. Noe av dette kunne med stor fordel blitt flyttet over på bane istedet. Toginfrastrukturen ligger der allerede. Å tilrettelegge for gjenåpning av disse ville vært særdeles nærings- og miljøpolitisk smart, avslutter Auran med klar oppfordring til politikerne.