Godt naboskap på Nyhavna

Geir Halmøy, administrerende direktør i Dora AS, på taket til det splitter nye næringsbygget NyhavnaEN.

– Det vi gjør her blir nok fulgt ekstra nøye av både Trondheim kommune og Trondheim havn, samt andre utbyggere og entreprenører. Og det er naturlig. Vi driver tross alt nybrottsarbeid i byutviklingen.

Av Jan-Are Hansen
Det sier Geir Halmøy, administrerende direktør i Dora AS. Om få måneder åpner han det splitter nye næringsbygget NyhavnaEN, vegg i vegg med ikoniske Dora 1. Det vokser og rører seg på Nyhavna. Bydelsavisa ble med inn en tur.

Leste du: – Det mangler ikke eksempler på havneutvikling som har gått mindre bra

En kontrast til Dora
Byggetrinn 1 som står ferdig på slutten av 2017, er på totalt 6500 kvadratmeter. Byggetrinn 2 rommer 8500 kvadratmeter, og skal etter planen være innflytningsklart en gang i 2019.
Det er med andre ord en voksen nabo som reiser seg på sørsiden av den tidligere ubåtbunkeren.
– For oss har det vært viktig å etablere et bygg som spiller på lag med Dora uten at vi kopierer. Vi har lagt opp til at det skal være kontraster mellom bygningsmassene med utstrakt bruk av transparente fasader i glass. Byantikvaren i Trondheim er svært fornøyd med løsningene vi har funnet, forklarer Halmøy mens han myser over de andre takene på Nyhavna fra 6. etasje i nybygget.
– Ikke noe å utsette på utsikten til leietakerne som flytter inn her?
Halmøy smiler.
– Det kan du trygt si. Det første spadetaket ble tatt i april 2016. Vi og Skanska er i ferd med å reise et toppmoderne og levende næringsbygg i kanskje det mest spennende området i Trondheim, sier han til Bydelsavisa Strinda.

For oss har det vært viktig å etablere et bygg som spiller på lag med Dora uten at vi kopierer. Vi har lagt opp til at det skal være kontraster mellom bygningsmassene (…) 

Over 85 prosent utleid
Og det har slett ikke vært mangel på interesse fra næringslivet. Konsulent- og ingeniørselskapet Rambøll flytter for eksempel hele virksomheten i Trondheim til NyhavnaEN ved årsskiftet.
– Per i dag er cirka 85 prosent av arealene i det første byggetrinnet utleid. Det blir den nye arbeidsplassen til omlag 350 mennesker. I tillegg kommer det kantine og fellesarealer, sier Halmøy.
Leieprisene i nybygget ligger under 2000 kroner per kvadratmeter.
– En konkurransedyktig pris for nybygde kontorlokaler?
– Det vil jeg påstå. Leieprisene for næringsbygg har vært relativt stabile i Trondheim de siste årene. Uten at jeg kan si det helt sikkert, så ligger vi vel sånn midt på treet for nybygg, legger han til.
– Dere vil sikkert ha inn mindre virksomheter og bedrifter også?
– Definitivt. Det er noe vi har planlagt for i utformingen av begge byggene. For oss er det viktig å få på plass en bred gruppe av leietakere fra alle deler av næringslivet, både de store og de mindre.
– Hvordan ligger dere i løypa med byggetrinn 2?
– Vi har begynt med de aller første grunnarbeidene. I tillegg lodder vi interessen blant potensielle leietakere. Signalene fra markedet er positive.

I forkant
Det er Dora AS som er byggherre for prosjektet på NyhavnaEN. I tillegg til Dora 1 eier selskapet i dag også arealer og bygg i nærheten. All virksomhet i selskapet drives med base på Nyhavna i Trondheim.
– Selskapet kjøpte eiendommene av det som den gangen het «Direktoratet for fiendtlig eiendom» i 1968. Gjennom snart 50 år har vi utviklet Dora 1 fra å være en ubåtbunker bygd for krig men uten oppgaver, til å bli en særdeles innholdsrik bygning med en lang rekke spennende leietakere, forklarer Halmøy.
– Dette er det største nybyggprosjektet til Dora AS i Trondheim og på Nyhavna?
– Det stemmer. Sammen med Trondheim Maritime Senter som stod ferdig like borti gata her for et drøyt år siden, så ligger vi helt i forkant av utviklingen av Nyhavna med dette bygget, påpeker han.
Totalkostnaden på byggetrinn 1 ligger i underkant av 200 millioner kroner. Byggetrinn 2 er estimert til omlag 250 millioner kroner.

Tiden var inne
Bystyret vedtok i april 2016 en ny kommunedelplan for Nyhavna. I framlegget heter det blant annet at: «Formålet med planen er å legge til rette for en bystruktur med bymessig bebyggelse og variert arealbruk, et finmasket sykkel- og fotgjengervennlig gatenett, miljøvennlige transportløsninger og en sammenhengende grønnstruktur med gode oppholdsarealer».
– Men akkurat dette området ble regulert på begynnelsen av 2000-tallet, sier Halmøy.
– Dere satt med andre ord litt på gjerdet i noen år for å se hvilke planer politikerne hadde for hele Nyhavna.
– Det kan du si. Trondheim er en by i sterk vekst. Tiden var inne til å ta nye steg.
– Er det riktig å si at dere staker ut kursen for den videre utviklingen av hele Nyhavna?
Halmøy veier ordene litt.
– Prosjektet blir nok fulgt ekstra nøye av både Trondheim kommune og Trondheim havn, samt andre utbyggere og entreprenører. Og det er naturlig. Vi driver tross alt byutvikling og nybrottsarbeid i et stolt og tradisjonsrikt industriområde. Det blir en ny del av sentrum i Trondheim, sier han til Bydelsavisa Strinda.

Prosjektet blir nok fulgt ekstra nøye av både Trondheim kommune og Trondheim havn, samt andre utbyggere og entreprenører. Og det er naturlig. Vi driver tross alt byutvikling og nybrottsarbeid i et stolt og tradisjonsrikt industriområde. 

Forhåpninger
Nedover etasjene i bygget kan aktiviteten best beskrives som organisert kaos. Det gjenstår mye arbeid før de første leietakerne kan komme med flyttelassene. Halmøy har imidlertid lave skuldre.
– Det er sånn det skal være. Vi legger godt an i forhold til skjema, forteller Halmøy idet vi kommer ned i første etasje igjen.
Utenfor tårner betongveggene til Dora 1 i septembersola. Den aromatiske røyken fra kaffebrenneriet til Kjeldsberg stiger til himmels noen steinkast unna. På den andre siden av toglinja går livet på Svartlamon sin vante gang.
– Svartlamon er en god nabo å ha. Det gir området karakter, mener Halmøy.
– Noen tanker rundt framtidig boligbygging på Nyhavna?
– Kommunedelplanen for Nyhavna er jo ganske generelt formulert, så det er veldig mye som er uavklart ennå. Jeg håper det blir en sammensatt bydel med nytenkende nærings- og boligbebyggelse. En levende bydel, rett og slett. Det er i hvert fall et mål vi ønsker å jobbe mot, legger han til.

Energi fra naboen
Halmøy trekker samtidig fram en litt uvanlig symbiose mellom Dora 1 og NyhavnaEN.
– Flere IT-selskaper har store maskinparker i Dora. Disse dumper i dag overskuddsvarmen over taket på Dora. Denne varmen kommer nå til å blir gjenbrukt i de nye byggene våre for å kutte energikostnadene og spare miljøet. Det blir et energieffektivt bygg. Og det blir også mer miljøvennlig datalagring.
– En god nabo å ha?
– Definitivt, avslutter han.