Grubling gjør elevene gode i matte

FINALISTER: Denne gjengen på 4. trinn ved Åsvang skole har grublet seg frem til finaleplass i Pangealekene i Oslo 28. april. F.v. Sofie Denstad Eilertsen, Laura Emina Brandt, Emil Rotefoss Gaukerud, Martin Elden, Adrian Ekle Hepsøe, David Haukdal, Wuge Liu og Robin Alexander Skogås.

ÅSVANG: Elevene på 4. trinn ved Åsvang skole liker å bryne seg på grubliser i mattetimene. Det har ført åtte av dem til finalen i den landsdekkende mattekonkurransen Pangealekene.

Av Renate Brødreskift

Hele fjerde trinn med til sammen 56 elever har deltatt i konkurransen, som er en årlig matematikk-konkurranse for fjerde til sjuende trinn i regi av den frivillige organisasjonen Pangealekene. Målet med konkurransen er å stimulere barnas interesse for matte. Av over 10 000 påmeldte går de 50 beste fra hele landet videre til finalen, som avholdes i Oslo lørdag 28. april.

Fikk høy puls
I løpet av vinteren har kontaktlærer Lillian Nerdal loset elevene gjennom to konkurranserunder, der elevene hver for seg har løst mattenøtter i egne oppgavehefter. Et par uker etter at andre runde var avsluttet var resultatet klart: åtte elever fra Åsvang skole var blant de 50 beste i hele landet.

– Jeg ble kjempeglad, og fikk høy puls da jeg så at hele åtte navn var grønne. Vi har noen mattehoder her som er kjempekjappe i hoderegning og til å se hvordan problemet kan løses, sier en tydelig stolt lærer Lillian Nerdal.

Over snittet
Åsvang skole er ikke bare godt representert i finalen. De ligger også godt over landssnittet når det gjelder poengscore. Nerdal forteller at av totalt 30 mulige poeng lå Åsvang-elevene på et snitt på 13,75 poeng, mens landssnittet lå på 11 poeng. I første runde skulle elevene løse flervalgsoppgaver, mens i andre runde måtte de pønske ut svarene uten svaralternativer. Elevene måtte selv finne ut hvilken regneart de skulle bruke for å løse oppgaven.

– Det skal være utfordrende, samtidig som flervalgsoppgaver er med og ufarliggjør det litt. Men elevene må gruble og tenke logisk, sier Nerdal, som kan fortelle at elevene er vant med å tenke utenfor boka når de skal løse mattenøtter.

Mye matteprat
– De vet at det ikke bare er en vei å gå for å finne svaret. De er sterke på å finne ulike strategier og er åpen for at det ikke bare er matteboka som har den eneste løsningen, sier Nerdal. Elevene lærer allerede på første trinn å visualisere og konkretisere ting.

– Vi jobber mye med å lære begreper og bruke det matematiske språket. Med språket inne kan man være mye mer presis når man snakker sammen og løser et problem. Så har vi mye matteprat, der vi prater om og diskuterer problemene. Jeg bruker å si at matte er ikke et stille fag, her diskuterer vi, sier Nerdal.

STOLT LÆRER: Kontaktlærer på 4. trinn Lillian Nerdal er stolt over elevenes nysgjerrighet og holdning til matte.

Matte er overalt
Hun er opptatt av å vise elevene at matte finnes overalt, i alle fag, spill, lek og i samfunnet rundt oss. – Vi har mye praktisk undervisning. Vi spiller spill, bruker kortstokk, terninger og leker. Bruker jeg bare boka og elevene skal regne selvstendig, kan de bli sittende og gjenta feil de gjør.

I boka er matematikken lagt opp veldig mekanisk, og du mister en del av tankeprosessen. Jeg bruker å si at matte er en liten del regning og en stor del problemløsning. Men bøkene er jo verdifulle, og mengdetrening er det mange som trenger, sier Nerdal.

HVORDAN LØSE EN MATTEOPPGAVE: Ved siden av tavla i klasserommet henger plakaten «Matemagisk», som minner elevene på fremgangsmåten for å løse en mattenøtt.

– Grubliser er artig
De åtte finalistene Emil Rotefoss Gaukerud (10), Adrian Ekle Hepsøe (9), Robin Alexander Skogås (9), Laura Emina Brandt (10), Sofie Denstad Eilertsen (9), David Haukdal (10), Wuge Liu (9) og Martin Elden (10) er klare i sin tale: grubliser er artigere enn matteboka. I hvert fall stort sett.

– Grubliser er artige, men av og til er det artigere å løse oppgaver i boka, sier Martin og Sofie. De forteller at de måtte gruble litt ekstra på noen av oppgavene i konkurransen.

– Jeg skjønte ikke en av oppgavene først, og man kan lett gå i fella. Noen oppgaver kunne vært enklere og noen kunne vært vanskeligere, synes Sofie. Elevene har lært at matte finnes overalt rundt oss, og eksemplene kommer på rekke og rad:

– Hvis man er keeper eller hvis man skal ta en straffe, så må man tenke vinkel. Bordet her er matte med omkrets og areal, og når man er i butikken må man tenke på hvor mye noe koster. Når du baker bruker du matte og du må bruke matte for å vite hvilken side du er på i boka, sier de.

Elevene forteller at de både gruer og gleder seg til finalen, som foregår over en hel dag. – Jeg tror det kommer til å bli veldig spennende. Vi har kanskje en sjanse til å vinne, tror Laura.

– Jeg tror det er stor sjanse for at en elev fra Åsvang vinner side vi har med åtte elever i finalen, sier Martin. – Det er sannsynlighetsregning det, vet du, sier læreren og smiler lurt til elevene.

Betaler selv
Det er gratis å delta i Pangealekene, men for å komme seg til finalen i Oslo må elevene dekke utgiftene selv. Nerdal forteller at Vitensenteret i Trondheim har sponset turen med 500 kroner per elev, noe hun setter stor pris på, og håper nå å vekke interessen hos andre potensielle sponsorer som kan hjelpe til med å dekke elevenes reiseutgifter.

– At plutselig åtte elever pluss lærer skal komme seg til Oslo er en veldig stor og uforutsett utgift, og noe som ikke er regnet inn i et ellers stramt budsjett. Men foreldre og unger er kjempetente på å være med i finalen, så de reiser nedover uansett. Det er helt knall at foreldrene er så engasjerte, sier Nerdal.

 KLARER DU Å LØSE DENNE NØTTA?
Her er en av oppgavene elevene måtte løse i konkurransen. Klarer du å løse matteoppgaven, og unngå å gå i fella?

Lise kjøper en genser og en drikkeflaske. For begge betaler hun 198 kroner. Genseren koster akkurat 100 kroner mer enn drikkeflasken. Hvor mye koster drikkeflasken?

Svar: Drikkeflasken koster 49 kr. Genseren koster 149 kroner. Utregning: Totalsummen 198 kr minus prisforskjellen 100 kr er lik 98 kroner, som mange vil oppgi som svar på oppgaven. Dette beløpet må deles på de to produktene, før man legger til prisforskjellen på 100 kr.