Elise flyttet fra hjembyen for å gå matfag

MANGE MULIGHETER: Elise Vaag (t.v.) vil bli konditor, og drømmer om å starte egen bedrift. Snart forlater hun Byåsen videregående skole og kontaktlærer Bente Hansen til fordel for lærlingplass på Hurtigruten.

LAVE SØKERTALL TIL RESTAURANT OG MATFAG:

Nitten år gamle Elise Vaag fra Kristiansund skulle ønske flere av hennes jevnaldrende valgte restaurant- og matfag som utdanningsprogram.

Av Renate Brødreskift

Kristiansundjenta er elev ved Byåsen videregående skole, der hun går vg2 matfag, som er et av to mulige utdanningsprogram elevene kan velge etter det første året på restaurant- og matfag.

Elise har allerede gjort unna ett år på restaurant- og matfag og ett år på vg2 kokk- og servitør på Kristiansund videregående skole, men ønsket i tillegg å ta ett år med matfag. Siden fagtilbudet ikke finnes i Kristiansund, valgte hun å flytte til Trondheim.

– Jeg interesserer meg så mye for faget og ville ha flere alternativer når jeg skal ut i jobb, sier Elise.

For få søkere
Hun går dermed mot strømmen av søkere til videregående utdanning, som i mange år har søkt seg vekk fra restaurant- og matfag.

MANGLER SØKERE: Staben ved restaurant- og matfag på Byåsen videregående skole har i mange år sett at søkertallene til utdanningsprogrammet har dalt. F.v. avdelingsleder Ingrid Langen Bjørvik, lærer Jens Ryum, fagarbeider Toril Ryum og kontaktlærer Bente Hansen.

Avdelingsleder ved restaurant- og matfag på Byåsen videregående skole Ingrid Langen Bjørvik forteller at søkertallene til utdannings-programmet har vært dalende de siste årene, og særlig matfag sliter med lave søkertall.

Hun har nettopp hentet ut tallene fra årets prøveinntak, og selv om disse viser en liten økning i søkertallene fra i fjor, er ikke tallene oppløftende lesning for avdelingslederen.

På vg1 restaurant- og matfag har skolen 24 primærsøkere på 30 plasser, kokk- og servitørfaget har 19 søkere og matfag har bare 8 søkere på 15 plasser. Avdelingslederen sier skolen har kapasitet til å ha dobbelt så mange elever som de har i dag på restaurant- og matfag totalt.

Ikke bra nok
– Det er kjempesynd at det er så få søkere, for dette er et veldig fint tilbud. Vi ser at mange av elevene våkner når de kommer hit. De mestrer ting og de trives, og da blir de flinkere i andre fag også, sier Langen Bjørvik, som peker på at dette er et nasjonalt problem.

Årsaken til de lave søkertallene tror hun kan ligge hos foreldregenera-sjonen og en holdning om at et yrke innen restaurant- og matfag ikke er bra nok.

– Jeg merker at noen har den holdningen. Vår generasjon ser litt ned på disse yrkene, og mener de ikke er like bra som å sitte bak en kontorpult. Det er jo litt rart. Man følger jo tariffen, og det er ordnede arbeidsforhold, spesielt i matfag.

Når det gjelder restaurantbransjen så har det vært en del medieoppslag som ikke har vært bra for yrket, og foreldrene har kanskje blitt litt skremt, sier Langen Bjørvik.

Vil bli konditor
Matfag-elev Elise opplever at mange på hennes egen alder ser ned på restaurant- og matfag.

– Det kan kanskje ha noe å gjøre med at man går bare to år og ikke tre år som på studiespesialisering. Mange tenker også at det er de med dårlige karakterer som går restaurant- og matfag, men det er mange som går her som er veldig interessert i det de driver med.

Jeg tenker det at alle jobber er like viktig, sier Elise. Hun trives kjempegodt på Byåsen videregående skole, samtidig som hun ser frem til å begynne som lærling på Hurtigruten til sommeren, der hun skal prøve seg som konditor.

– Jeg har vært interessert i konditorfaget siden jeg var liten, og drømmen er å starte en egen plass, sier hun. Elise tror det er mange som ikke kjenner til alle valgmulighetene man har på restaurant- og matfag. Bare på matfag kan elevene velge mellom ni ulike fag, blant annet konditor, baker eller butikkslakter.

Nok lærlingplasser
Langen Bjørvik sier de lave søkertallene er et stort problem for bransjen, som ikke får nok faglærte. Lærlingplassene står nærmest i kø for elevene, men avdelingslederen understreker at bedriftene ikke tar inn hvem som helst. Høyt fravær kan bety at elevene ikke får lærlingplass.

– Bedriftene velger jo de elevene som fungerer. Elevene er på utplassering to uker før jul og to uker etter jul, slik at mange får prøvd seg ute hos bedriftene før de søker lærlingplass. De fleste på vg2 skal ut i lære neste år, og mange av dem har allerede fått lærlingplasser, sier hun.

A la carte-restaurant
For å synliggjøre fagene innen restaurant- og matfag, har skolen en elevdrevet restaurant, som holder åpent noen dager i løpet av skoleåret i forbindelse med yrkesfaguker og andre prosjekter

SERVITØRFAGET Audun Eek går andreåretpå kokk og servitør, og hadde ansvaret for restauranten med uvurderlig hjelp av medelevene (på bildet under).

I uka før påske hadde elevene på vg2 kokk og servitør ansvar for å drive a la carte-restauranten, der de serverte både lunsj- og middag gjennom hele uken.

Elevene på vg2 matfag hadde ansvaret for å produsere påskeprodukter for utsalg over disk, og fikk blant annet bryne seg på partering av helt lam og hel fisk, som senere skulle selges over disken.

– Elevene lærer hvordan det er i arbeidslivet. Det ligger mye læring i å drive en restaurant, sier Langen Bjørvik. Restaurantgjest Jan Melhus sier seg enig med avdelingslederen.

– Jeg hadde aldri hørt om restauranten, men det er jo utrolig smart. Det må være en voldsom erfaring for elevene å få se hvordan det er i praksis, sier han.