Ingen andre er som Katta

Venter på kjæresten sin: Adelaide gjør seg klar.

Det er mandag kveld og aulaen på Trondheim Katedralskole er full av elever fra musikk, dans og drama-linja på scenen, med publikums fulle oppmerksomhet.

Tekst og foto: Elise Gull Askim

Forestillingen er delt opp i to deler, musikklinja først og deretter danselinjen etter pausen. Årets storprosjekt for musikk er sammensatt av et knippe komposisjoner fra musikalene Guys and Dolls og West Side Story. Vi får møte Adelaide og Sky fra Guys and Dolls, og Maria og Tony fra West Side Story. Historiene er parallelle. De lykkes med å inkludere særpreg fra hver musikal, samtidig som de aktualiserer måten de forteller på. Historien kunne også ha funnet sted i dag. Musikklinjen stiller med fullsatt orkester og sterke vokalister.

Salen er nesten fullsatt, og på slaget syv skrus lysene av og publikum er stille og spente. Det hele starter med Sky, spilt av Filip Eshetu Steinland, som er på vei til kjæresten Adelaide, spilt av Henriette Larsen Strømme. Hun håper han skal fri. I stedet for å fri, forteller han henne at han skal «ut med gutta» etter forestillingen hennes.

Like etter møter vi en skuffet venninne som sier det som det er, «forbanna mannfolk, dem e itj te å stol på», understreker hun. Musikklinja lykkes med å fortelle historien på en egen måte, det er en typisk kjærlighetshistorie som kunne utspilt seg når som helst. Senere, etter Adelaide og hennes venninne har inntatt en liten mengde alkohol, kommer Sky tilbake og frir til Adelaides store overraskelse.

Forlovet: Adelaide og Sky

Tony vil gifte seg med Maria
Innflettet i historien er West Side Story med Maria, egentlig spilt av Aurora Øyen, men ble i dag spilt av Amanda Jenssen, og Tony, spilt av Karl Bekele Steinland. Tony og Maria vil gifte seg, men faren til Maria er Officer Krupke, en streng politimester som verken liker Tony eller vennegjengen hans.

Vi følger så Tonys frustrasjon over Officer Krupke, han og venne-gjengen hans parodierer han og vil også banke han opp, noe de til   slutt ikke gjør. Maria sitter på jenterommet og er lei seg, men så kommer Tony og de klemmer hverandre og snakker om å rømme til Puerto Rico for å gifte seg der i all hemmelighet.

I det Tony er på vei ut kommer Officer Krupke hjem, og er lite glad for å se Tony sammen med sin datter, som tydelig er hans øyesten. Tony tar seg sammen, og spør om Krupkes velsignelse og unnskylder seg for å ha gått bak ryggen hans. Til Tony og Marias store forskrekkelse så skifter Krupke mening. Så da blir det fest.

Håpløs kjærlighet: Maria blir trøstet av ei venninne

Underveis er det tydelige krasj mellom gjenger og kulturer, men alt går bra til slutt. Sky og Adelaide er forlovet og Tony og Maria er forlovet. Det er fint med en kjærlighetshistorie med lykkelig slutt. Underveis er orkesterets musikk feilfri og utrolig profesjonell. Alle elevene som synger får mye tid på scenen hver, slik at alle blir sett og får prøvd seg. Det er flott å se at alle er inkludert, i tillegg er alle sterke vokalister.

 

Som tatt fra en drøm
Etter en pause på 20 minutter er det danselinjen sin tur til å skinne på scenen. Koreografiene er lagd av både ansatte fra skolen, Åsne Hakvåg (Songs of the Beyond) og Benedicte Shybaj (Seven Nation Army), og internasjonale kjente koreografer, Christopher Arouni (No Drums) og Anna Hop (Popcorn).

De beskriver det selv som en reise i humoristisk, energisk og vakker samtidsdans. Noe som stemte på en prikk.

Magi: Danserne kunne by på røyklagt scene og eventyrlig musikk

Det hele starter med en magisk dans, Songs of the Beyond, som ser ut til å oppstå fra mørket. Den er rolig og hypnotiserende. Plutselig er lyset rødt og ut kommer en gjeng i like hettegensere med en energisk og tøff dans. Seven Nation Army er framført av de seks guttene på danselinjen, som i følge programmet er ny rekord. Det er en sterk koreografi, med et fantastisk samspill mellom guttene.

Harmonisk: Utførelsen av No Drums var under full konsentrasjon

Den abstrakte koreografien, No Drums, er som tatt ut av en drøm. Den er vanskelig å skildre med ord, det er som kunst, den må sees og føles. Jeg føler at jeg er i en surrealistisk feberdrøm, som du aldri vil våkne fra.

Så, ut av drømmen blir vi vekt av den siste koreografien, Popcorn. Navnet er passende, hvis du ser for deg hvordan popcorn spretter rundt når det blir poppet. Danserne er kledd i fargerike klær, mest primærfarger, og de er fulle av ungdommelig energi og glød. Det er en forestilling som gjør at du får lyst til å reise deg fra stolen og bli med å danse. De tar med seg lidenskapen de har for dansen i hvert skritt. Og det er morsomt å se på.

Popcorn: Forestillingens siste dans

I løpet av dansen har de faktisk fått inn en meme i miksen også. I en musikkvideo av Katy Perry ble en gutt kjent som «Backpack kid» kjent for sin snedige og unike «dansemoves». Å gå fra en veldig seriøs koreografi til denne var en god, og underholdende kontrast. Jeg tar meg selv i å smile i løpet av hele dansen. De fikk med seg det beste av to verdener, det er sikkert. Elevene på Katta er fremtidens skuespillere, dansere og musikere.

Ønsker at alle elevene skal være synlige
Maciej Karpinski er fagleder og forteller, -prosjektene våre er en viktig arena for kultur i Trondheim og ikke minst for våre unge danse- og musiktalenter. Det er et høyt nivå! Han er opptatt av at alle elevene skal bli sett og at de har nok å gjøre under forestillingen. -Det er elevene det handler om, konstaterer han. -Koreografiene er både flotte og vanskelige, sier Karpinski.

Nedenfor kan du se noen video-klipp fra forestillingene.

VIDEO: