Har bygget korpset stein for stein

REKRUTTERINGSSUKSESS: Brundalen og Charlottenlund skolekorps har i dag cirka 100 medlemmer og er blant landets største skolekorps (Foto: Kai Dragland).

Brundalen og Charlottenlund skolekorps har gjort et organisatorisk og musikalsk løft de siste sju årene. Det har krevd mye jobbing og et knippe ildsjeler.

Av Renate Brødreskift

I 2011 var Brundalen og Charlottenlund skolekorps et korps med cirka 30 musikere. Korpset hadde nylig avsluttet et mangeårig samarbeid med Åsvang og Eberg skolekorps, og stod nå på egne ben.

Blant landets største
I dag teller korpset nesten 100 musikere, og er et av landets største skolekorps med solid rekruttering. I januar stakk korpset av med førstepremien i 2. divisjon for skolekorps under Trøndersk Mesterskap i Olavshallen, og fikk en poengsum som ville holdt til en sterk plassering også i 1. divisjon. Neste år stiller musikerne i 1. divisjon under mesterskapet.

– Resultatet er i tråd med korpsets langtidsplan. Vi har jobbet oss opp musikalsk så vel som organisatorisk de siste årene, sier avtroppende styreleder i korpset Eskil Skoglund.

Prisgitt ildsjelene
Han beskriver de siste sju årene i korpset som en lang byggeprosess.

– Det er ingen underdrivelse å si at det har vært mye jobb for foreldrene. Korpset ble bygd stein for stein, vi lyktes med rekrutteringen og fikk dermed beviset på at det var liv laga for å drive vårt eget korps. Vi var prisgitt ildsjelene som tok et ekstra tak og hadde trua på dette prosjektet, sier Skoglund.

Et av målene med arbeidet som er lagt ned de siste årene er at nye foreldre og ildsjeler som kommer til i fremtiden skal kunne engasjere seg i korpsdriften uten at det føles overveldende.

Utviklingsprogram
– Vi blir mindre personavhengig enn det vi har vært tidligere. Det vil i fremtiden være enklere å slippe korpset i trygge hender til kommende styre, påpeker Skoglund.

DYKTIGE DIRIGENTER: Dirigentene i korpset får fokusere på sine oppgaver, mens styret tar seg av andre oppgaver som går på det organisatoriske (Foto: Kai Dragland).

I 2015 ble korpset med i et toårig korps-utviklingsprogram i regi av Norges Musikkorps Forbund. Som en del av programmet har veiledere fra forbundet deltatt i styremøter, bistått i organisering og gitt tips om hvordan korpset skal lykkes organisatorisk og musikalsk.

– Vi har tatt tak i alle arbeidsoppgavene som finnes i et korps, lagt de inn i et årshjul og koblet dette opp mot et organisasjonskart over korpsets styre og komiteer, samt dirigenter, skole, kulturskole med flere. Dette gjør oss i stand til å se helheten og få god kontroll på når ting må gjøres og hvem som bør tilegnes den enkelte arbeidsoppgaven, sier Skoglund.

Ungdomsgruppe
Korpset har også startet en egen ungdomsgruppe, som spiller pop- jazz og funk-inspirert musikk, og som tar egne spilleoppdrag. Slik får ungdommene noe å strekke seg etter, og korpset klarer å holde på ungdommene.

UNGDOMSSATSING: For å lykkes med den musikalske satsingen er det viktig at korpset klarer å holde på ungdommen.  I BCSK har man opprettet en egen ungdomsgruppe (Foto: Kai Dragland).

– Musikerne skal trives og ha tilstrekkelig med musikalske utfordringer. Det at vi ser og lytter til musikerne og involverer dem er viktig.

Vi har også fantastiske dirigenter som har god kommunikasjon med musikerne. Dirigentene får gode arbeidsvilkår, og kan fokusere på sine arbeidsoppgaver, mens vi i styret tar oss av øvrige nødvendigheter for å understøtte den musikalske utviklingen, sier Skoglund. Han trekker også frem de gode støttespillerne som finnes i skolen, kulturskolen, sportsklubben og det øvrige nettverket i nærmiljøet.

– Vi får synliggjort korpset som en god og trygg fritidsarena, både for nye musikere men vel så mye for lokalbefolkningen, sier han.

Hvordan vil dere i styret at det skal oppleves å være medlem i skolekorpset?

– Det skal handle om å bli sett og være del av et lag uten reservebenk. Samhold er en viktig verdi for oss, og det å ha venner, få delta på felles opplevelser, konserter, opptredener og turer er en viktig del av BCSK. Det musikalske er selvsagt også viktig, og det å få mulighet til å utvikle seg som musiker og person i trygge omgivelser, sier den avtroppende styrelederen.

Korpsfamilien på Ranheim

KORPSFAMILIE: – Korps er morsomt og sosialt, mener denne korpsfamilien på Ranheim. F.v. Per Anders, Hanne, Lyder og Inger.

– Korps er ikke mer tidkrevende enn andre aktiviteter, sier Inger Nordahl Jacobsen og Per Anders Emilsen, foreldre til to musikere i Brundalen og Charlottenlund skolekorps.

Familien som bor på Ranheim kan med rette kalles en ekte korpsfamilie. Pappa Per Anders spiller i Ranheim Musikkforening og underviser på musikklinja på Orkdal videregående skole. Mamma Inger er profesjonell musiker og jobber i Luftforsvarets musikkorps. Barna Hanne (13) og Lyder (10) har begge spilt i BCSK siden de var syv år gamle. Hanna spiller trompet og Lyder spiller slagverk.

Korps og idrett
– Det ble vel kanskje naturlig at barna begynte med korps siden de hadde vært med oss på jobb og visste at korps eksisterte. Men det er ingen som har tvunget dem til å begynne, sier Inger, som mener korps fint lar seg kombinere med andre aktiviteter. En kveld i uka kjøres barna til øving med skolekorpset, mens resten av uka går med til andre aktiviteter.

Hanne trener Ju Jitsu to ganger i uka, og Lyder går på turn og trener Taekwondo to ganger i uka. I tillegg har barna en spilletime i uka gjennom Kulturskolen. Mor har også funnet tid til å dyrke sin egen hobby utenom korps, som er å trene brukshundsport med familiehunden Mikkel.

Tre dugnader
Som medlemmer i et veldrevet skolekorps synes ikke foreldrene det er overveldende mye de må bidra med i løpet av et år.

– Korpset har et så bra styre så det krever ikke så mye av oss. Vi er med i noen komiteer, og så har vi bidratt litt med å gi instruksjon på seminarer og slikt, sier Inger. Hun kjenner seg ikke igjen i oppfatningen mange har om at korps er en tidkrevende aktivitet som medfører mange dugnader.

– Vi har tre dugnader i året. Da er det to kvelder med flaskeinnsamling og en lørdag med julebasar. Så er det litt småting slik som å bake en kake til en konsert innimellom. Det er litt sånn at man kan bidra der man kan og vil. Sammenlignet med håndball og fotball, der man blir satt opp på vaktlister, er det i hvert fall ikke mer å gjøre i korps enn i andre aktiviteter, sier hun.

Hva gir det dere å være med i korpset?

– Man må jo ha en fritidsaktivitet, sier Inger og smiler.

– Det er jo veldig morsomt. Og vi i hovedkorpset har blitt veldig gode venner, legger Hanne til.