For få søkere til restaurant- og matfag: – Det er dramatisk for bransjen

VELGER KOKKEYRKET: Sondre Tømmervik (t.v.) og Sigurd Blomsøy har begge planer om å bli kokk, og synes det virker som et kreativt yrke.

VELGER KOKKEYRKET: Sondre Tømmervik (t.v.) og Sigurd Blomsøy har begge planer om å bli kokk, og synes det virker som et kreativt yrke.

15-åringer vil heller realisere seg selv enn å tenke fremtidige jobbmuligheter når de skal velge videregående utdanning

Av Renate Brødreskift

Utdanningsprogrammet restaurant- og matfag har i mange år slitt med lave søkertall. Avdelingsleder for restaurant- og matfag ved Strinda videregående skole, Geir-Rune Larsen, er bekymret for bransjens fremtid dersom trenden ikke snur.

– Prognosene er ille. I 2016 manglet vi 30-40 elever til å fylle tilsvarende antall elevplasser. I 2019 vil det antakelig mangle mellom 100 og 110 lærlinger i bransjen i Sør-Trøndelag. Det er jo dramatisk for bransjen. Det åpner jo stadig flere restauranter, men hvor skal de ta arbeidskraften  fra, sier Larsen.

REKRUTTERINGSARBEID: Geir-Rune Larsen er leder for Fagnettverket for restaurant og matfag i Sør-Trøndelag og avdelingsleder for restaurant og matfag på Strinda videregående skole.

REKRUTTERINGSARBEID: Geir-Rune Larsen er leder for Fagnettverket for restaurant og matfag i Sør-Trøndelag og avdelingsleder for restaurant og matfag på Strinda videregående skole.

Flere søkere i år
Han øyner et håp i årets søkertall, som i midten av februar viste at 31 søkere har restaurant- og matfag som sitt førstevalg. I fjor lå antallet primærsøkere ved skolen på 23.

– Jeg er inne og sjekker søkertallene hver dag i denne perioden. Det er en økning på 25 prosent fra i fjor, men dette er jo vanskelig å si. Det kan jo være noen som skifter utdanningsprogram frem til fristen 1. mars. Men jeg håper trenden fortsetter, sier Larsen.

Initiativtaker
Han har de siste sju årene jobbet iherdig med å få opp antallet søkere til restaurant- og matfaget gjennom rekrutterings- og omdømmeprosjekt som «Vi dekker til fest» og «Ung Restaurant», der målet er å gi ungdomsskoleelever opplevelser og erfaringer med mat, matlaging og måltider. Larsen er også initiativtaker til Matmanifestdagen, som i tillegg til rekruttering skal bidra til å synliggjøre lokale matvarer. I januar arrangerte skolen en jentekveld der Top Chef-vinner Rene Fagerhøi var til stede, og i forrige uke inviterte Larsen og en rekke trondheimsrestauranter foreldre og elever til et event der de kunne spørre om alt de lurte på om kokkeyrket.

JENTEKVELD: For å rekruttere flere jenter til kokkeyrket arrangerte Strinda videregående skole jentekveld med «Top Chef»-vinner Rene Fagerhøi tidligere i vinter.

JENTEKVELD: For å rekruttere flere jenter til kokkeyrket arrangerte Strinda videregående skole jentekveld med «Top Chef»-vinner Rene Fagerhøi tidligere i vinter.

For det eksisterer en del myter rundt restaurantbransjen.

Trenger en holdningsendring
– Jeg tror det er en oppfatning av at det er lange arbeidsdager. Men det er jo arbeidsmiljøloven som gjelder i denne bransjen som i alle andre, og jeg opplever at det er mye ryddigere i bransjen nå
enn det var for ti-femten år siden, sier Larsen, som mener det må en holdningsendring til blant foreldrene.

– Foreldre tenker at «ungen min skal ikke ende opp med et fagbrev». Men er det så ille det da, tenker jeg. Vi trenger jo fagarbeidere, for vi kan ikke ha akademikere til alt. Det er jo fagarbeidere landet vårt er bygget på. Næringa trenger fagutdannet arbeidskraft, sier han.

Velger etter interesser
Mange unge tenker at de har tatt en endelig avgjørelse når de velger yrkesfag, og velger heller ut fra interesser enn jobbutsikter.

– Veldig mange velger for eksempel idrettsfag fordi de synes det er artig å spille fotball og trene, og så får de studiekompetanse i tillegg. De velger ut fra det de liker å holde på med, og er mer opptatt av å realisere seg selv. Ungdommen har et inntrykk av at fremtiden er lukket dersom man velger et yrkesfag. Men det finnes muligheter her også, sier Larsen.

– En fantastisk bransje
Selv havnet han i bransjen ved tilfeldigheter. Unge Larsen var hverken særlig interessert i matlaging eller noe kokketalent, og hadde egentlig sett for seg å bli noe innen økonomi.

– Jeg hadde en nabo som var pensjonert stuert, og som fortalte historier om da han var ute til sjøs. Det var han som gjorde at jeg valgte kokkeyrket. Jeg prøver å si til ungdommen at livet består av tilfeldigheter, men man bør jo selvfølgelig ha en interesse for matlaging, sier Larsen.

Som kjøkkensjef jobbet han mye med lærlinger før han gikk over til læreryrket. Nå vier han all sin tid ved siden av jobben som avdelingsleder på Strinda vgs. på å promotere restaurant- og matfaget

– Det er en fantastisk bransje der vi har plass til alle. Vi trenger både de med femmere og seksere, og de med toere og treere. Det er en energisk bransje der det er mye som skjer hele tiden. Så er det et utrolig samarbeid i bransjen. Spør man bedrifter om å være med på ting, så får man alltid ja. Det er et godt betalt yrke. Er man en dyktig kokk eller kjøttskjærer så kan man ha en halv million i årslønn. Og det er i hvert fall nok jobber, sier Larsen.

– Mister du aldri motet når søkertallene forblir lave?

– Jo, det kan skje. Jeg ser jo for eksempel på elektrofag der de har for mange lærlinger. Men jeg kan ikke være defensiv. Jeg er 54 år nå, og kommer ikke til å gi meg før jeg er 67. Innen da skal jeg ha fylt alle de 180 plassene vi har på Strinda, lover Larsen.

Se også:
Video fra «Ung Restaurant 2016»